(1932-2012)

Anne Breivik

Anne Breivik studerte under Stanley William Hayter ved Studio 17 i Paris og ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Hun har tidligere arbeidet som grafiker.

Anne Breivik - etsninger og raderinger
Anne Breivik arbeider med forskjellige metalltrykk i hennes grafiske verker, i hovedsak etsning og raderinger. Gjennom denne teknikken skaper hun intrikate bilder av naturen, med spesiell fokus på detaljer som planter, blomster og dyr. Hun har hatt en rekke utstillinger i Norge, og stiftet i 1967 Atelier Nord i Oslo. I tillegg til dette har hun vært leder for Norske Grafikere. 

Anne Breivik er representert i samlingen til blant andre Victoria and Albert Museum, London, Biblioteque National i Paris og Nasjonalgalleriet. 

Anne Breivik er den viktigste grafiker i norsk etterkrigs kunsthistorie.

Etter å ha gått på kunstskoler i Trondheim og Oslo dro Anne Breivik i 1960 til Paris, og kom inn ved det kjente grafikkverkstedet Atelier 17. Tre ting kom til å prege hennes liv etter oppholdet i Paris: hun lærte kobberstikkteknikken, hun fikk erfaringer fra et internasjonalt kunstnermiljø, og forsto hvordan man kunne etablere et lignende verksted i Norge. Sammen med Reidar Rudjord etablerte hun i 1965 Atelier Nord i Oslo, det første norske internasjonalt orienterte kollektive kunstnerverksted for metallgrafikk. Etter få år ledet hun dette alene, og kom til å lede verkstedet i over 30 år. Flere hundre norske og utenlandske kunstnere arbeidet der gjennom årene. Selv er hun innkjøpt til en rekke internasjonale kunstsamlinger, og selvsagt også til de fleste større norske.

I en 15-års periode var hun aktiv som kunstpolitiker, først som leder av Norske Grafikere (der hun er dobbelt æresmedlem), senere som nestleder i Norsk kulturråd i åtte år. Hun har mye av æren for de store fremskritt som ble gjort for å etablere nye støtteordninger for kunstnere og for kunstnerstyrt formidling i denne perioden.

I alle år var det kobberstikk og etsning, og den karakteristiske teknikken med å bruke flere farger på samme plate (ofte kalt Hayterteknikken) som var hennes viktigste medium. En eksperimenterende og utforskende innstilling til teknikker og kunstneriske prosesser kjennetegner denne skolen i grafikk. Denne teknikken slo hun gjennom med, både nasjonalt og internasjonalt, og det er denne som dominerer arbeidene på denne utstillingen. Allerede i 1986 begynte hun å bruke datamaskin når hun laget bilder, og ble således en pioner i Norge også når det gjaldt elektronisk kunst. Det førte til at Atelier Nord etter hvert spesialiserte seg på kunst fremstilt med digitale medier. I dag er verkstedet helt viet de nyere digitale mediene, og det har fortsatt en bred internasjonal forankring - helt i Anne Breiviks ånd.

Anne Breiviks motivkrets skiller seg fra sine samtidige norske kollegers. Mens mange laget abstraherte nærbilder av norske landskaper, popkunstinspirerte politiske bilder, eller helt nonfigurative komposisjoner, var hun opptatt av kosmos og menneskets erobring av universet. Eller hun så norske landskap gjennom asiatiske briller.

Vi gjør vårt ytterste for å gjengi bildene mest mulig korrekt, men gjør oppmerksom på at enkelte bilder kan variere noe i farger fra skjerm til skjerm. Vi tar forbehold om mulige skrivefeil og utsolgte bilder.

INNKJØPT AV

Victoria and Albert Museum, London. 

Musée dArt Moderne, Paris.  

The Art institute, Washington D.C

National museum of Modern Art, Tokyo. 

Nasjonalgalleriene i Norge, Sverige og Danmark. 

UTSTILLINGER

Separatutstillinger (i utvalg)

2013 Moss Kunstgalleri / Moss Kunstforening.
2013 Nils Aas Kunstverksted, Inderøy.
2006 Hamar Kunstforening.
2005 Kunstmusset Nord-Trøndelag.

 

Kollektivutstillinger ( i utvalg)

2013 Kunsthall Oslo.
2006 Kragerø Kunstforening.
1963 Høstutstillingen, Oslo.     

STIPENDER

1976 GI.
1974 Alice og Covin Strongs stipend.
1970 Tom Wilhelmsens legat.
1964 Dr. med. Hans Evensens Legatt.
1962 Statens kunstnerstipend.
1961 Astri Aasens stipend.

Ved å trykke på "Godta alle" godkjenner du at vi kan samle inn informasjon om deg til forskjellig bruk. F.eks funksjonalitet, statistikk og markedsføring