Tore Hansen
TRESNITT
28.08.-26.09.2021
Kunstverket Galleri kunne stolt presentere Tore Hansens første rene grafikkutstilling i Oslo. Hansen viste et sammensatt utvalg av hans omfattende tresnitt-produksjon, og formidlet også helt unike trykk, varianter av både kjente og nye motiv.
Tore Hansen (f.1949) er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1967-71) og Statens kunstakademi (1973-75) og (1976-79) under Alf Jørgen Aas, Knut Rose og Arne Malmedal. Som en av de viktigste kunstnerne på den norske kunstscene var Tore Hansen med på å gjeninnføre det figurative maleri i Norge i begynnelsen av 1980-årene. Etter akademitiden flyttet han tilbake til sitt opphavlige miljø på Grue Finnskog.
Motivkretsen har sin klare stedsidentitet, hentet fra naturen og spesielt skogen, ofte med dyr og mennesker i ulike situasjoner og roller. Gjennom hverdagslige observasjoner skaper Hansen eksistensielle menneskelige metaforer, også tillagt humoristiske øyeblikk, meningsfulle eller mer absurde situasjoner. I løpet av en lang kunstnerkarriere har Hansen i økende grad økonomisert sine arbeider når det gjelder bruk av virkemidler. Det å redusere og konsentrere motivet har nærmest blitt hans arbeidsmetode og signaturuttrykk. Det enkelte grafiske arbeid signert Hansen formidler en spesiell stemning, en særegen billedpoesi.
Tore Hansen arbeider med ulike medier: maleri, grafikk, skulptur og installasjon. Som grafiker arbeider han med teknikken tresnitt, noe utstillingstittelen her også understreker.
Tore Hansen om tresnitt:
"Grafikk er itte – slik mange trur – ein metode før å mangfoldiggjæra bilder. Nei, grafikk blir det først ner sverta og pæppiret førener sæ i ein ny og særegen samklang – og ner valg tå motiv, og måten motivet er utforme på, førsterker uttrøkket i bildet, slik at alt nesten på magisk vis går opp i ein høgere enhet – før itte å seija – danner ein symbiose. Det er først da den ekte grafiker’n gnur sæ i fingra før å gi uttrøkk før nåe det itte går an å sætta ord på.
Tresnitt er den enkleste tå alle grafiske teknikker, og je vil seija – på grunn tå denna enkelheten, den teknikken som kan gi størst uttrøkkskraft. Slik sett den teknikken som ligner mæst på måleriet. Den letteste og enkleste – men au kanskje den vanskeligste.
I tresnittet blir ein kunstner heile tida tvøngi tæl å ta standpunkt tæl formen. Det blir ein disiplinering i komposisjon og tegning. Men før at itte tresnittet skær bli kjedelig og miste sitt særpreg – som er umiddelbarheten, styrken og det saftige uttrøkket – tvinges kunstner’n tæl å ta vare på tilfeldigheter og feil. Før tresnittet skær itte bære førtælja om kunstner’n og kunstner’ns temperament og om materiala og redskapen som er brukt, spåra i pæppiret skær få betrakter’n tæl å leva sæ inn i prosessen – ane håss flisa kan ha føki.
Den som jobber med tresnitt har gleda tå å væra i kontakt med levanes materialer, årringer og håndlaga pæppir. Det er ein teknikk som itte har førandre sæ – ein minimalisme frå middelalder’n, men ein minimalisme med menneskelig ansekt. Ein teknikk der ein trenger verken verksted hæl kurs i entreprenørskap – i vår tid ein teknikk før ensomme ulver."